Hjemmekontor og digitale arbeidsflater har gjort at vi ser hverandre mindre, og treffes ikke så ofte ved kaffemaskinen for en løselig prat. Både i Puzzlepart og hos kundene våre ser vi et behov for å skape følelse av felleskap og inkludering. Dette er slett ikke noen enkel oppgave.
Å skape en følelse av fellesskap, tilhørighet og et levende miljø både sosialt og faglig er en stor utfordring. Det betyr at intranettet deres blir en betydelig sosial kanal, og dette må fungere sømløst sammen med Teams og Yammer. Dessverre ser vi at svært mange kunder ikke har noen klar plan eller strategi for dette arbeidet.
Vår sterke anbefaling her er å etablere roller for «digitale samfunnsagenter» eller en slags «kulturministre» som har som oppgave å motivere til økt bruk, skape engasjement gjennom arrangementer, kulturtiltak og opplæringstilbud sammen med for eksempel markedsavdelingen, kommunikasjonsteam og HR i organisasjonen. Det er også viktig å gjennomføre målinger av bruk og engasjement slik at det er mulig å se utfordringer og muligheter for forbedring.
De som lar være å satse på dette, kommer til å miste viktige medarbeidere – og kan slite med å få tak i nye, flinke ansatte.
For de aller fleste som jobber på kontor, vil arbeidsplassen fortsette å fornye seg. Det er rett og slett for store endringer i måten vi jobber på i forhold til hvordan hverdagen så ut for bare 3 år siden. Vi reiser mindre, vi har mer digitale møter, vi har flere verktøy som hjelper oss med å forenkle eller til og med automatisere oppgavene.
Ikke minst åpner Microsofts Power Platform og «citizen developer»-konseptet for at hvem som helst kan ta tak i teknologien og tilpasse den til eget behov med svært liten innsats. Dette skaper betydelige muligheter for organisasjoner som vil jobbe smartere og mer effektivt. Men «smartere» og «mer effektivt» er ganske meningsløse (og litt farlige) uttrykk som skaper en illusjon av at ting skal bli bedre. Det er helt nødvendig at ledere i organisasjonen setter seg ned og diskuterer hva dette betyr for dere.
En god start er å ta tak i strategier og mål, OKR-er og KPI-er, og spør «hvordan kan hybrid arbeidsplass hjelpe oss med å nå disse målene». Hvilke fordeler kan dere dra av teknologien – og hvordan skal dere klare å realisere dem? Og så faktisk gi noen ansvaret for å gjennomføre det.
Unngå at den hybride arbeidsplass blir en felle som koster mer enn det smaker, for det vil bare bli mer av det i fremtiden.
Mange av oss har fått et realt digitalt kultursjokk de siste årene. Da korona traff i mars 2020 varte det ikke lenge før «alle» forsto at nå må vi hive oss på den digitale samhandlingsbølgen. Dette har kostet mye for mange. Samtidig har antallet digitale verktøy vi forholder oss til hver dag, økt betydelig.
Det innebærer at mange ansatte sitter og bruker verktøy som de kanskje ikke har lært skikkelig, eller ikke har hatt nok tid til å få «inn i fingrene». Arbeidsflyt, rytme, og følelse av mestring kan være store utfordringer for veldig mange ansatte. Det sier seg selv at dette ikke er bra for noen, hverken arbeidsgiver eller arbeidstaker. Hva vil det bety for motivasjon og fellesskap? Og hvordan merkes det på bunnlinjen?
Vi er mange som har fått et stort etterslep når det gjelder digital kompetanse. Endringslederne i Puzzlepart har aldri opplevd større etterspørsel etter kurs, opplæringsløp, webinarer og andre kompetansetiltak. Likevel er dette investeringer som må gjøres for å sikre god utnyttelse av teknologien, og trivsel på arbeidsplassen – uansett hvor «arbeidsplassen» er for hver enkelt ansatt.
Vi er stort sett ferdig med korona-tiden. Den økonomiske krisen og internasjonale handelsutfordringer gjør likevel at ingen har råd til å la være å utnytte teknologien til det fulle. Ta den digitale arbeidsplassen på alvor i 2023, så har dere lagt et utmerket grunnlag for veien videre.